30.06.2012
Oslove
Nå er jeg tilbake i Oslo hos verdens beste kjæreste som jeg har savnet så mye! Har hatt det veldig fint på cruise med hele familien, men skal bli helt greit med noen rolige dager her hjemme nå. Er ganske så trøtt for øyeblikket, for jeg sov kun en time i natt. Skriver mer i morgen, nå er det film og sofakos med verdens beste!
25.06.2012
Stockholm!
Stockholm er byen, dere! Utrolig fint her, selvom det sprutregner for øyeblikket. Var på Gröna Lund med brødrene mine i går, så koselig! Nå skal vi snart sjekke ut av hotellet og ta turen til skipet vi skal bo på de beste dagene! Er så spent! Slenger med noen bilder fra gårsdagen. 
24.06.2012
Stockholm next!
Nå er jeg på Gardermoen med pappa, stemor, stesøster og mine to brødre! Vi skal til Stockholm, før vi skal videre på cruise i morgen med hele familien! Gleder meg, det blir veldig spennende! Men nå er det opprop til flighten, så skal prøve å blogge fra Stockholm senere! 
22.06.2012
TGIF
Da var jeg tilbake i Oslo og leiligheten vår! Kom hjem i går kveld i nitiden og tok turen ut igjen med engang for å møte Anette på Aker brygge. Var masse mennesker, sommertemperatur og kald øl. Blir ikke stort bedre!
Har besøk av hunden til pappa, Ludwig, nå, og det er så hyggelig!Han er verdens vakreste lille dachs på to år. Andreas skal passe han når vi skal på ferie med pappa til uken, så det er hyggelig. Vi reiser på cruiseferie på mandag fra Stockholm med hele familien på pappa sin side, det blir spennende! Har en del jeg må ordne i dag, reiser til Fredrikstad i morgen. men først skal jeg nyte denne sommerdagen med en lang tur med Ludwig og venninnen min, Tina! Det blir deilig.
Har besøk av hunden til pappa, Ludwig, nå, og det er så hyggelig!Han er verdens vakreste lille dachs på to år. Andreas skal passe han når vi skal på ferie med pappa til uken, så det er hyggelig. Vi reiser på cruiseferie på mandag fra Stockholm med hele familien på pappa sin side, det blir spennende! Har en del jeg må ordne i dag, reiser til Fredrikstad i morgen. men først skal jeg nyte denne sommerdagen med en lang tur med Ludwig og venninnen min, Tina! Det blir deilig.
To bilder av fine Ludwig fra i fjor sommer!
20.06.2012
Ski
Nå er jeg i Ski, hos mamma og lillebror. Vært på lang tur i skogen alt med mamma, det var hyggelig. I kveld blir det bare reker, bringebær, kos og avslapning. Sånn jeg liker det. Sitter på terrassen i solsteken og leser Harry Potter, blir ikke stort bedre.
I morgen skal jeg prøve å ta en tur opp i barnehagen som jeg har jobber av og på i de tre siste årene. Har ikke vært der siden jeg ble syk, så er egentlig veldig usikker på om jeg får det til. Tar det i morgen, må se hva magefølelsen min sier. Skal hvertfall møte Tina, så det kommer til å gjøre dagen mye bedre uansett!
Nå stuper jeg tilbake i boka, så skrives vi!
I morgen skal jeg prøve å ta en tur opp i barnehagen som jeg har jobber av og på i de tre siste årene. Har ikke vært der siden jeg ble syk, så er egentlig veldig usikker på om jeg får det til. Tar det i morgen, må se hva magefølelsen min sier. Skal hvertfall møte Tina, så det kommer til å gjøre dagen mye bedre uansett!
Nå stuper jeg tilbake i boka, så skrives vi!
19.06.2012
Min historie.
Dette er en sånn dag igjen. En dag hvor jeg bare vil gi opp alt og alle og bare legge meg og først våkne når alt er bra igjen. Det har vært mange sånne dager det siste året. Det begynte da jeg kom hjem fra tre måneders studier i California våren 2010. Jeg hadde hatt det så fint. Jeg ser fremdeles tilbake på de månedene som de beste i mitt liv. Jeg var tilbake i hverdagen og i Ski og uten noen venner i nærheten, men jeg var ved godt mot, for jeg skulle flytte til Oslo med verdens beste kjæreste og begynne på universitetet. Jeg tenkte: Dette må bli bra!
Men det ble det ikke. Jeg hadde valgt helt feil studie, jeg fikk ingen nye venner og var mye alene. For mye alene. Vennene jeg hadde var jeg for lite sammen med, og det ble meg og tankene mine hjemme i leiligheten mens Andreas (samboeren min) hadde lange dager på jobben. Det ble verre for hver dag, jeg gråt og var sliten og ville bare sove, ikke stå opp. Men jeg ville ikke innse at noe var galt. Jeg tenkte: Dette er bare for en periode.
Men tiden gikk og Andreas ble redd for meg. Jeg var fjern og irritert og sliten. Han prøvde virkelig å hjelpe meg, men ingenting fikk meg til å føle meg bedre. Jeg klarte å fullføre studiene og bestå alle eksamenene mine, som var målet mitt. Da var jeg glad. Jeg søkte og fikk plass på NKF Grafisk design, og tenkte at nå, nå, er den tunge perioden over, for nå får jeg drive med deg jeg virkelig vil!
Men igjen tok jeg feil. Jeg begynte i en veldig hyggelig klasse med flotte mennesker for fortsatt er vennene mine i dag. Men jeg fikk ikke til studiene. Jeg jobbet hardt, men det var aldri nok, føltes aldri bra nok. Etter første oppgave var jeg helt utslitt, og da vi fikk utdelt oppgave to, rant det over for meg. Jeg gråt og gråt og gråt, og kastet opp en hel kveld. Andreas ringte mamma, og hun skjønte endelig at noe var i veien. Hun kom til oss, og jeg fortalte endelig hvordan hele det siste hadde vært for meg. Jeg er så glad og takknemlig for måten hun har stilt opp for meg.
Jeg kom meg gjennom de neste månedene, og ble kontaktet av Psykisk Helse etter videreformidling fra fastlegen. Nå har jeg vært hos Psykisk Helse fast siden oktober, og jeg har fått påvist moderate depresjoner og går på antidepressiva. Jeg sluttet på skolen etter første semester, som jeg besto, men kan begynne igjen i januar hvis jeg vil. Jeg er fremdeles usikker på hva jeg skal gjøre. Nå har jeg gått hjemme i seks måneder, og begynner å skjønne at psykiske lidelser er noe som man må jobbe lenge og hardt med. Det er på mange måter mye verre enn å brekke et bein eller noe annet fysisk, for du kan repareres. Du må ta tak i det selv, og jobbe med deg selv og den du er. Og det er skummelt.
Jeg har det bedre nå enn for ett år siden, men samtidig ikke. Jeg har kommet et skritt videre, jeg har godtatt at jeg er syk, og neste skritt nå er at jeg må finne en måte å virkelig forstå det, finne en måte å tolke depresjonen på. Men det sosiale livet har blitt mye vanskeligere. Jeg hater det. Men det handler egentlig bare om klare å pushe grenser, og aldri gi seg. Uansett hvor tungt det er, må man aldri gi seg. Jeg er heldig som har en samboer som ikke gir meg opp, og en flott familie og gode venner . Det er ikke alle som er så heldige.
Det er viktig å være åpen for psykiske lidelser, og å prøve å forstå, selv om jeg skjønner at det er vanskelig. Jeg synes det er vanskelig å forstå selv.
Men det ble det ikke. Jeg hadde valgt helt feil studie, jeg fikk ingen nye venner og var mye alene. For mye alene. Vennene jeg hadde var jeg for lite sammen med, og det ble meg og tankene mine hjemme i leiligheten mens Andreas (samboeren min) hadde lange dager på jobben. Det ble verre for hver dag, jeg gråt og var sliten og ville bare sove, ikke stå opp. Men jeg ville ikke innse at noe var galt. Jeg tenkte: Dette er bare for en periode.
Men tiden gikk og Andreas ble redd for meg. Jeg var fjern og irritert og sliten. Han prøvde virkelig å hjelpe meg, men ingenting fikk meg til å føle meg bedre. Jeg klarte å fullføre studiene og bestå alle eksamenene mine, som var målet mitt. Da var jeg glad. Jeg søkte og fikk plass på NKF Grafisk design, og tenkte at nå, nå, er den tunge perioden over, for nå får jeg drive med deg jeg virkelig vil!
Men igjen tok jeg feil. Jeg begynte i en veldig hyggelig klasse med flotte mennesker for fortsatt er vennene mine i dag. Men jeg fikk ikke til studiene. Jeg jobbet hardt, men det var aldri nok, føltes aldri bra nok. Etter første oppgave var jeg helt utslitt, og da vi fikk utdelt oppgave to, rant det over for meg. Jeg gråt og gråt og gråt, og kastet opp en hel kveld. Andreas ringte mamma, og hun skjønte endelig at noe var i veien. Hun kom til oss, og jeg fortalte endelig hvordan hele det siste hadde vært for meg. Jeg er så glad og takknemlig for måten hun har stilt opp for meg.
Jeg kom meg gjennom de neste månedene, og ble kontaktet av Psykisk Helse etter videreformidling fra fastlegen. Nå har jeg vært hos Psykisk Helse fast siden oktober, og jeg har fått påvist moderate depresjoner og går på antidepressiva. Jeg sluttet på skolen etter første semester, som jeg besto, men kan begynne igjen i januar hvis jeg vil. Jeg er fremdeles usikker på hva jeg skal gjøre. Nå har jeg gått hjemme i seks måneder, og begynner å skjønne at psykiske lidelser er noe som man må jobbe lenge og hardt med. Det er på mange måter mye verre enn å brekke et bein eller noe annet fysisk, for du kan repareres. Du må ta tak i det selv, og jobbe med deg selv og den du er. Og det er skummelt.
Jeg har det bedre nå enn for ett år siden, men samtidig ikke. Jeg har kommet et skritt videre, jeg har godtatt at jeg er syk, og neste skritt nå er at jeg må finne en måte å virkelig forstå det, finne en måte å tolke depresjonen på. Men det sosiale livet har blitt mye vanskeligere. Jeg hater det. Men det handler egentlig bare om klare å pushe grenser, og aldri gi seg. Uansett hvor tungt det er, må man aldri gi seg. Jeg er heldig som har en samboer som ikke gir meg opp, og en flott familie og gode venner . Det er ikke alle som er så heldige.
Det er viktig å være åpen for psykiske lidelser, og å prøve å forstå, selv om jeg skjønner at det er vanskelig. Jeg synes det er vanskelig å forstå selv.
18.06.2012
This week: Pink
Photos // weheartit.com
Pink. Rosa.
Frisk, vakkert, rikt, jentete, glede, blomster, sommer, godt, sterk, eksotisk. Tror rosa er en av de fineste fargene jeg vet om. Den står for så mye for meg, og den gjør meg så glad. Tenk at en farge kan gjøre så mye for meg! Alle bildene er fra en av de fineste sidene jeg vet om, weheartit.com. Finnes ikke finere side hvis man ønsker inspirasjon gjennom bilder og ord. Tror jeg kan sitte der i flere timer om dagen. Helt fantastisk.
Nå skal jeg se ferdig filmen Girls just wanna have fun, så blir det nattaen her! Nyt bildene!
Ny uke, nye muligheter.
Da er en ny uke igang her hjemme i Oslo, etter to uker på ferie i Hellas med samboeren. Skal ærlig innrømme at jeg savner Hellas, men er litt deilig å være hjemme igjen og. Nå må jeg prøve å få igang hverdagen igjen. Hverdagen min er egentlig ingen hverdag lenger siden jeg ikke har noen jobb og har sluttet på skolen. Jeg sluttet i januar, men det skal jeg skrive mer om senere. Nå skal jeg kle på meg og i et møte som jeg gruer meg veldig til, før jeg skal treffe skjønne Anette for en kaffe og litt (vindus)shopping! Det blir veldig hyggelig! Så blir det trening og kos med samboeren senere i kveld.
Skiathos i fjor, savn!
17.06.2012
Tilbake.
Mye har skjedd det siste året. Men nå er jeg tilbake. Ting er ikke i orden enda, men det tror jeg det kommer til å bli. Jeg har bestemt meg for å begynne å blogge igjen for å ha et sted hvor jeg kan få utløp for mine tanker og følelser rundt hvordan jeg har det. Dessuten er det fint å ha et sted hvor man kan dele inspirasjon og fine ting som gjør meg glad. Jeg ser på dette her som mitt lille terapirom, min dagbok som de som vil kan få innsyn i.
Abonner på:
Innlegg (Atom)