Ny uke.

Da er en ny sommeruke i gang her i Oslo. Ikke at det er så mye sommer akkurat. Her har det regnet i hele dag. Andreas og jeg tilbrakte helgen hjemme hos foreldrene hans på Hvaler, som vanligvis er et sommerparadis. Men når det regner konstant er det egentlig bare kjedelig å være der. Ble mye spising og soving, for å si det sånn. Solen titte selvfølgelig frem i det sekundet vi satte oss på bussen, typisk vår flaks. Nå håper jeg bare virkelig at solen kommer snart, for jeg har lyst til å bade! Og hovedstaden vår er jo så vakker når solen skinner og Aker Brygge fylles av mennesker! Ingenting slår Oslosommer når den først er fin.

I dag har jeg ikke gjort så mye, sto opp tidlig og dro en time på trening. Kan hende det blir en time til i kveld hvis jeg føler for det. Det har vært en rar dag. Jeg er så redd. Jeg skjønner ikke hvordan det skal gå med meg. Jeg gruer meg til august, for da skal jeg jobbe to uker i barnehagen. Jeg har ikke jobbet siden før jeg ble syk, og jeg er så usikker på hvordan jeg kommer til å takle det. Jeg håper jo det går bra, men magefølelsen sier noe helt annet. Og etter det, hva skjer med meg videre da? Kommer jeg til å gå hjemme for alltid? Kommer jeg ikke til å komme meg noen vei? Det er slitsomt å ha sånne tanker i hodet hele tiden.  Slitsomt og skummelt. Jeg leser om mennesker på nettet som sliter med depresjoner i flere år, og det skremmer ærlig talt vettet av meg. Tenk om det er meg? Tenk om jeg får livet mitt ødelagt av dette her?

Jeg er klar over at jeg høres veldig negativ ut nå, men det er rett fra hjertet. Det er depresjonen som snakker. Som prøver å vinne. Men det skal den ikke få lov til. Det har vært en dårlig uke, men jeg skal ikke gi meg. Jeg nekter å gi meg. For det må bli bedre en dag, må det ikke? Det er jo det alle sier til meg, alle de som står utenfor. Andreas, mamma, pappa, brødrene mine, psykologen. "Det kommer til å bli bra.". Spørsmålet er bare når. Og jeg vil at svaret på det spørsmålet skal være "NÅ!". For jeg er så lei.

Nå sporet jeg litt av fra innlegget, men det var deilig å bare skrive litt fritt. Det tror jeg at jeg skal bli flinkere til. Nå skal jeg fortsette på middagen her, så den er klar til Andreas kommer hjem!